Wednesday, 16 February 2011

Nisjeehandel - hjørnebutikken på nett


Jeg leste nettopp om Metronets erfaring med å starte nettbutikk for sko, og anbefaler alle å lese denne artikkelen om en gjeng som har startet en nettbutikk og driver markedsføring etter boka i 2011:
http://www.metronet.no/blogg/2011/02/9-maneder-med-nettbutikk-noen-erfaringer/

De tankene som ligger bak denne oppstarten representerer en måte å drive retail som kommer til å gjøre seg sterkt gjeldende som en konkurrerende modell for alle som driver retail i dag.

Hvorfor?

  • Det er svært lave investeringskostnader for å sette i gang, altså lav risiko og mange som vil prøve.
  • Kunnskapen som skal til for å lykkes er lett tilgjengelig og godt dokumentert på web.
  • Inntekten på hvert nye salg dekker marginalkostnadene, det er få eller ingen kostnader forbundet med å øke volum.
  • Nesten ingen ting brukes på markedsføring, trafikken og salg kommer fra søk og vareprat.
  • Å være liten er en fordel: Det er mye lettere å få en liten organisasjon til å være knallgode på én ting enn å snu en stor operasjon til å bli lære en ny måte å jobbe.

Merk at det er et markedsføringsbyrå som starter denne nettbutikken: De kan i prinsippet selge hva som helst, og lykkes de én gang gjentar de suksessen i en ny kategori.

Hvordan kan de lykkes uten markedsføring?

Dette er en form for ehandel som representerer det motsatte av hva Amazon og de andre store gjør. I stedet for å kommunisere “vi er gode på ehandel og her kan du kjøpe hva som helst” så sier de “vi er gode på én ting, og det er praktisk for deg å handle på nett”.

Altså en spesialistforretning på nett: Noen som du kan stole på og som er relevant for deg. De tiltrekker seg altså de som allerede er på jakt etter sko, og som søker på nett. Hva tiltrekker seg de som googler? Relevans! Og det kan en nisjebutikk på nett tilby.

Hvorfor vil dette påvirke alle som driver med retail?
  • Nettbrukerne har i mye større grad blitt vant til at nettet er et sted for personlig kommunikasjon. Det er ikke nødvendigvis hyggeligere å handle i butikken på hjørnet enn i nettbutikken til venninnen til kusinen din.
  • Som nettbrukere er vi impulsive og rastløse – vi vil ha behovene våre løst her og nå. Ehandel gjør at du får gjort transaksjonen raskt, men det tar tid å få varen tilsendt. Butikken tar lang tid å komme seg til, men løser både transaksjon og levering på stedet.
  • Kostnadene er så mye lavere at prisene vil ubønnhørlig friste oss til å handle på nett.
  • Vi har vært vant til å handle reiser og elektronikk på nett, men matvarekjedene kommer til å bruke enorme krefter på å overbevise oss om at ehandel også egner seg for alt annet.
  • Smarttelefoner gjør at vi er på nett hele tiden, og mobilen blir også betalingsterminalen (om kort tid).

Thursday, 16 December 2010

8 minutes - dagen derpå

8 Minutes og Digital Marketing ble vel gjennomfør av Ola og gjengen i INMA på Chateau Neuf i Oslo den 14. desember 2010, og jeg var så heldig å være invitert som en av talerne.

I et tilfelle av panikk endret jeg riktignok tema noen uker i forkant, og fra scenen ga jeg "En betraktning om TV-kanalens snarlige og ubemerkede død". Om du ikke var der og er interessert kan presentasjonen lastes ned fra SlideShare her, men huske å lese 'speaker notes' til hver slide.

Det var tydeligvis litt usikkerhet rundt hva jeg mener med min betraktning, så la meg presisere at jeg ikke på noen måte mener at TV er død: Det selges fjernsynsapparater i bøtter og spann og befolkningen blir stadig mer overvektig. Jeg tror på ingen måte at Internett kommer til å få flere folk ut av sofaen, så jeg er rimelig trygg på at TV-seeing vil fortsette å øke.

Poenget mitt er dog at når vi etter hvert får TV-programmer og filmer inn på den samme TV'en så skjer det noe med markedet for de som lager sendeskjemaer og presenterer programmene for oss - TV-kanalene.

Nikki Schei skrev litt om temaet på sin blogg for en stund siden, og jeg har vært innom og lagt igjen en kommentar i dag:
http://www.ifuturo.com/2010/10/25/tv-overlever/

Aimar Niedzwiedzki og Ole Petter Nyhaug har forøvrig en diskusjon i etterkant av 8 Minutes om noe litt annet hvor jeg også har vært og lagt igjen en kommentar. Diskusjonen går på om vi har hørt at vi må 'lytte' og ha 'dialog' ofte nok nå - og vi er ikke helt enige:
http://norvegiasyndromet.blogspot.com/2010/12/fast-forward-er-ingen-god-strategi.html

Nikki har også lagt ut et skjermskudd fra Twitter som viser alt som ble skrevet om 8 Minutes underveis og etterpå: (husk å zoome inn på bildet)
http://www.ifuturo.com/wp-content/uploads/2010/12/8minutes.jpg

Thursday, 28 October 2010

8 minutes of digital marketing!

INMA fyrer i gang et arrangement som har det interessante navnet "8 minutes of digital marketing" den 14. desember på Chateau Neuf i Oslo. Konseptet går ut på at en serie med foredragsholdere får ordet i 8 minutter til å snakke, begeistre og overbevise publikum om en sak innenfor digital markedsføring som de brenner for.

Jeg er invitert og tenkte å benytte anledningen til å snakke om noe jeg har løselig definert som "bannerparadokset", og har tydeligvis solgt meg inn med en liten spiss til INMA siden de presenterer meg med underteksten "regner med at Sigurd får en del spørsmål og at det blir litt krangling i pausene etter hans innlegg "

Nuvel... vi får se om jeg klarer å si noe fornuftig i første omgang, men jeg kan kaste litt lys over problemstillingen jeg vil ta opp:
Norske mediehus har som sin primære inntekstkilde å selge bannerannonser.
Produktet er dessverre genuint upopulært blant de som faktisk skal bruke produktet - leserne deres. Når klikket du sist på et banner? Husker du hva som stod i toppbanneret på VG.no i dag?

Hva må til for at bannere skal fungere bedre? Og vil ikke bedre bannere egentlig føre til lavere inntekter for mediene?

Les mer på http://www.8minutes.no/foredragsholdere1.cfm :-)

Selvfølgelig! Spillkonsoll + internett = kabeldödare

Jeg kom nettopp over en artikkel på Ad Age med overskriften "Xbox or Cable Box? Game Consoles Emerge as Serious Threat to Cable". Selvfølgelig! At jeg ikke engang tenkte på det i min forrige post hvor jeg spådde at Google og Apples fremtidige TV-løsninger blir en trussel mot fundamentet i markedet for TV-programmer.

Det er et enda mer åpenbart alternativ til kringkastede TV-signaler i den boksen som hundretusener allerede har koblet til skjermen i stua: Xbox, Playstation og Wii. Artikkelen refererer til statistikk fra BBC som forteller at 10% av innholdet som blir vist gjennom deres web-TV-løsning iPlayer blir spilt av på konsoller. Dette tallet er isolert sett ikke så veldig høyt, men poenget er den underliggende trenden som går mot at mer av TV-innhold blir konsumert via internett og ikke kringkasting.

Det er to sentrale ulikheter mellom disse distribusjonsmodellene: Kringkasting fungerer godt til å distribuere samme budskap til mange mennesker på en gang, mens internett er godt egnet til å distribuere tilpassede budskap til mindre grupper av mennesker - helt ned til individer. Internettet sett utenfra ser nok svært fragmentert ut, i likhet med medieverdenen generelt.

I dette perspektivet betyr det ikke så mye om spillkonsoller står for 10% av bruken på webTV eller ikke, poenget er at det blir stadig færre som ser TV via en TV-kanal. Produsentene av innhold følger pengene, og det er bare et spørsmål om tid før de henvender seg et annet sted enn hos TV-kanalene med idéene sine først. Hele markedet for TV - både innkjøp og annonsesalg - står foran en grunnleggende omveltning når endringen får nok moment til å være disruptiv.

Den som tror at det går an å vente med å legge om forretningsmodellen sin tar feil - internettbefolkningen endrer vaner over natten, organisasjonen din bruker flere år. Poenget er ikke om bestemoren min kommer til å kjøpe seg Xbox for å se på Norge Rundt, men at BMW betaler for en sesong med Top Gear som kjøpesterke grupper ser via internett - rett på TV.

Thursday, 7 October 2010

Google starter en ny medierevolusjon, norske TV-kanaler vil bli slagmarkens ofre

Jeg vet ikke om det bare er nerder som meg som har fått det med seg, men Google gjør seg bemerket over dammen med å være godt på vei inn i TV-markedet med sin tjeneste “Google TV”.

Selv om det kan virke fjernt for oss i praktisk forstand, så innebærer dette sannsynligvis et teknologisk skifte som om få år vil få et momentum som gjør det til et paradigmeskifte innenfor medievaner. TV og internett er så sterke faktorer i folks mediebruk at når disse to kombineres mener jeg det er overveiende sannsynlig at vi vil få en stor endring i mediemarkedet – også i Norge.

Hvorfor og hvordan?

Her er noen viktige faktorer:
  • Google har enorm makt, både gjennom sin markedsposisjon og ressurser til å utvikle nye tjenester. Enhver aktør som får sitt marked berørt av Google reagerer umiddelbart fordi de ikke kan risikere å bli stående på stasjonen mens Googletoget går. Noen ganger bommer de, hverken Buzz eller Wave har tatt av, men når de treffer så utsletter de konkurransen. Hvem bruker karttjenester fra andre enn Google Maps? Hva gjør Tomtom og Garmin når Google Maps Navigation er gratis på Androidtelefoner?
  • Google TV konkurrerer på mange måter med Apple TV, og Apple kommer ikke til å sitte på gjerdet. De kommer til å lage latterlig gode produkter for å ta opp konkurransen, og etterspørselen i markedet vil komme som følge av kilovis med medieomtale og vareprat. Hvor mange Applefans sitter ikke og sitrer etter å få eplelogoen på TV-skjermen?
  • At både Google TV og Apple TV i begynnelsen er begrenset til det amerikanske markedet betyr at de vil ha lagt bak seg de fleste barnesykdommene før advokatene blir enige om rettigheter for det norske markedet. Norske forbrukere er usedvanlig raske med å ta til seg nye produkter fra disse merkevarene, så når dørene åpnes forventer jeg en svært rask utbredelse blant trendsetterne av norske forbrukere – raskere enn i mange andre land i Europa. En stor del av det vi allerede ser på TV er amerikanske filmer og serier. Hvorfor gå omveien via norske kanaler for å se disse? Avtaler med norske programleverandører vil ikke være avgjørende for disse produktene. NRK kan du se via nettleseren rett i TVen.
Det er viktig å forstå Googles hensikt og forretningsmodell kontra hva Apple gjør. Produktene konkurrerer, men på helt ulike premisser. Apple knytter til seg innhold for å selge hardware, mens Google lager åpne systemer for å selge søketjenester. De blåser i om du skal se på TV, YouTube eller opptak du har på din harddisk, enn si spille Flashspill eller lese nettaviser. Du starter selvfølgelig Google TV med et søk, og går videre med den linken som er mest relevant for deg. Da får Google betalt, og du fikk stimulert underholdningsbehovet ditt.

Nettopp dette er en detalj som kan endre hverdagen for medierådgivere totalt: Hvordan søkeoptimaliserer du TV-innholdet ditt? Tro ikke at du kan ignorere det – noen andre vil gjøre det før deg og bevise for sine kunder at deres konverteringsrater gir høyere ROI; forvent ikke noe annet enn at Google Analytics vil bli uunnværlig også for TV. Glem ikke at Google forlengst har solgt TV-reklame på samme auksjonsmodell som Adwords!

For å forstå hvor raskt dette kan endre markedet bør man kikke litt på utbredelsen av Androidsystemer for mobiltelefoner. For 18 måneder siden hadde knapt noen forbrukere hørt om dette, og om jeg husker riktig var det sånn cirka én relativt ukjent taiwansk produsent som laget en telefon med systemet. I dag er alle mobiltelefonprodusentene, med unntak av Nokia og Apple, med på å videreutvikle og promotere Android. Det selges allerede i dag langt flere Androidtelefoner i verden enn iPhone – og produsentene er hoppende glade for å ha fått drahjelp fra Google i konkurransen mot iPhone.

Disse mobiltelefonprodusentene er ikke overraskende også i stor grad de somme som lager TVer, for eksempel LG og Samsung. Sony kommer dem rett nok i forkjøpet og lanserer sin TV med Android innebygget den 12. oktober. Det er ingen overraskelse at enhver TV-produsent med hodet på rett plass jobber febrilsk med å lage løsninger for å gjøre TVene nettilkoblet, og ingen ting er mer gledelig for dem enn at Google har en gratis og åpen teknologisk løsning for dette. Når Google TV fått rettighetene avklart vil det med andre ord allerede være tusenvis av Tver i de norske hjem hvor programvaren allerede er installert. Programvaren heter Android – og vips har du flust av applikasjoner på Tven din!

Tror du at du trenger enda en vanskelig fjernkontroll for å styre Google TV? Nei. Selvfølgelig ikke. Du leser kanskje denne artikkelen på fjernkontrollen: En mobiltelefon med Android. En linje for søk, ett trykk på en knapp, så er du i gang. Nei vent, du bruker selvfølgelig “Voice Search” og forteller telefonen “jeg vil se på Sopranos” – og den viser deg programmet, enten det er i opptak eller direkte fra HBO.

TV-kanaler har plutselig mistet all sin relevans.

Relevante linker:
Google TV produktside - it'll blow your mind: http://www.google.com/tv/features.html
Fast Company skriver om saken, video med TV-apps: http://www.fastcompany.com/1692928/google-tv
Om søkeoptimalisering for TV: http://www.marketingvox.com/is-it-time-to-start-optimizing-the-web-for-tv-047847/
Sony TV med Android http://www.slashgear.com/sony-introducing-the-worlds-first-internet-television-on-october-12th-24104263/

Sunday, 15 March 2009

Demographics for clicks, clues for offline behaviour?

While browsing through the headlines a while ago, my eyes fell on a story from eMarketer about Online Ad Clicker Demographics. While only surveying US netizens, they've found that age, income and visit frequency are closely related tousers’ likelihood to click on ads. The article refers to an August 2008 study by iPerceptions, a web analytics firm. I've evaluated more than a few campaigns and websites where I've been very curious to know who hides behind IP addresses and mouseclicks, so these are very interesting numbers to me.

It points out one of two different directions in current analytics for websites and banner ads, where the other is preached by companies such as ROI Solutions (of Tribal DDB) whose blog has an interesting article with "A Call for Using Only Financial Metrics to Measure and Evaluate the Performance of For-Profit CMOs". This thinking is supported by others as well, such as the planner Nina Åkestam in an article in Resumé a while ago, arguing that for any campaign, the only thing worth measuring is profitability. I don't suggest that the metrics for evaluating the people in marketing and the ads should be the same, but the trend is cleary a call for metrics for what's really in your wallet.

While both of these directions are very interesting, are we missing something important here?

I'm assuming that the holy grail for all my analytics friends would be to track their users across all digital media throughout their day, such as corporate websites, banner ads, widgets, email, mobile and all the rest. The data keeps piling up for each new medium, but I rarely see it turned into real insights of how different people behave.

I want to put out a call to bring social knowlegde into web analytics. Let's make an effort to unify what knowlegde the media buying agencies have about user trends and demographics, combine that with behavioural patterns emerging from search and web analytics and voila - we'll have some pretty powerful insights about how different users behave online and communicate.

For example, if you are IKEA and you learn from your web analyst team that people from the west coast tend to spend a lot of time looking for new kitchens, while the northerners are really more into wardrobes, how about setting up your DM department to tailor for these needs? Or maybe you'll learn that traffic from your ads in an upmarket online magazine are using the search function on your website to look for kitchen appliances, and mobile users mainly look for childrens furniture? Should that change how you make your print adverts?

My idea, and I guess it's pretty obvious, is that what we learn from our consumers online tells us a whole lot about what they except from our offline communication. Let's fill the gap between what the analyst evangelists are eagerly giving us and the traditional social insights that account planners dig their heads into. The first one to be able to combine these with automatic tools is going to have a serious advantage.

And that's really what will bring in the money.

Monday, 2 March 2009

You're only as good as the questions you ask.

The problem
After a very successfull fancy dress party this weekend, I'm faced with the problem that some pictures of me (that readers of this blog may find very amusing) are possibly out of my control and headed for various friends' websites very soon. While I'm concerned about being found when people are searching for me on the net, I'm also trying to make sure they find my professional online persona and not so much the private stuff.

The answer
Given that I'm not really all that interesting, I'm assuming that whoever searches for me will have little patience. My strategy so far is not, as you may think, to track and hunt down my friends who publish their pictures of me online, but rather to make sure that for anyone who tries to find me they will very easily end up here on this site, for instance. SEO is hardly my strongest skill, but some Adwords, a bit of cross referencing and linking to my blog, Twitter and Linkedin pretty much keeps me high enough up on the search result lists that I basically hide all the other stuff someone else might publish that's tagged with my name hidden deep in the haystack.

The question
So all is safe and good if you Google me from my point of view. But how do I really know what you searched for before ending up here? And if I don't know what people search for, how do I optimize for that? And aren't there thousands of people just like me out there, so that if you're in fact not really looking for those funny pictures of me but generally searching for a good interactive marketer, how do you actually find the right one for you?

Abundance of information, just as much as lack thereof, calls for good detectives, and if there is one thing the information society has a lot of it is indeed answers to every possible question you could think of. And as more and more people and companies start using the internet to express themselves, even the most miniscule subject matter has thousands of answers.

A flooded market
In this information overload where each answer is matched by an infinite number of others, even good answers quickly loose value. In our time it is not the answer that has the greatest value, but the good question.

The California based, Bangladeshi born artist Hasan Elahi quickly learned this when his name turned up on an FBI terror watch list. Being all but impossible to get off the list (or escape the FBI surveillance), he decided to turn his entire life into a publicly available timeline on his website www.trackingtransience.net. For years, he's posted hourly pictures of his surroundings, GPS location and credit card transactions, making his life completely transparent to anyone trying to follow him, but at the same time giving Big Brother and endless job of searching through all his traces to find anything important.

Douglas Adams foresaw the problem of computers giving us answers that we don't know the questions to in "The Hitchhikers Guide to the Galaxy", in which I probably don't have to remind you that the supercomputer Deep Thought takes seven and a half million years to compute the answer to the Ultimate Question. The answer to Life, the Universe, and Everything is 42, but the question remains unknown, and the answer proves not to be very useful.

For every new media technology that pops up, and for each new communication device we are brought closer to a continually growing haystack of information. What do we use all these answers for, and how do we judge what is relevant or even true?

The party
I often get approached by businesses asking for advice on how to present information about them and their products online, and most have clearly defined ideas about what is important for them to broadcast to their online audience. Unfortunately, this approach rarely does much to impress their users.

Imagine you are at a party with a bunch of university professors and generally very smart people who know a lot of stuff. How would you behave in this context? Would boasting about everything you know, which may or may not add anything to the collected knowledge in the room, be the key to a successful evening? Or would you rather try to find out something clever from these other smart people at the party?

The internet is much like this; it is both a vast repository of information and a constant buzz of users asking questions and digging into it. If you do indeed provide some information that you'd like someone to find, what questions do your customers ask about your product to find this? And are you the one supplying the answers they actually read, or is someone else providing them? Finding the questions and knowing what to use the answer for is to me paramount to any activity online.

So for this party I went to this weekend, I need to figure out what questions I've left unanswered. Or just hope that what answers I provided there left so little to the imagination that they won't be looking for more of that...