Til de som funderer litt løst rundt rollen til de ulike bokstavene i forkortelsen ROI kan jeg nevne at det er egentlig veldig klare og tydelige måter å måle dette - nå som før. Et aksjeselskap (dvs. de fleste oppdragsgivere i reklame-Norge) har som formål å skape avkastning for sine aksjonærer; de skal ha gevinst på aksjekapitalen.
De investeringene som bedriftens ledelse gjør med aksjekapitalen skal skape større gevinst enn det investerte beløpet. Penger inn, litt mer penger ut. Ikke godvilje og status og klikk og fans og likes. Helt vanlige penger. Profitt, ikke omsetning.
Ergo er det er bare forvirrende å lete etter andre modeller for å forklare ROI i kommunikasjon enn det som gjelder i bedriften forøvrig. Man investerer penger i kommunikasjon, og man skal ha (litt mer) penger tilbake. Alt i mellom er virkemidler for å oppnå denne effekten, og resultatet er svært enkelt å måle; tjente bedriften mer penger?
Er man ikke et aksjeselskap kan formålet gjerne være anderledes (f.eks. organdonasjonsforpliktelser), men mål-R'en er konstant for alle virkemidler.
Sosiale mediers fortreffelighet er derfor unødvendig å forklare gjennom sirkelreferanser a la "it's nice to be important, but it's more important to be nice" (duh...). Enten sparer man penger eller så tjener man penger på tiltaket. Hvis godvilje oppnådd gjennom Facebook eller dialog opprettet på Twitter fører til en av disse så er tiltaket bra og bør forsterkes. Hvis man ikke kan bevise noen effekt må man enten søke å måle virkemidlenes delvise påvirkning bedre eller kutte ut tiltaket til fordel for noe man vet fungerer.
Enhver som investerer har et forhold til risiko, og denne henger nøye sammen med kunnskap. Om man har valget mellom å sette en million i banken hvor du vet 95% sikkert at du får igjen minst 104% av pengene, eller investere en million i aksjer hvor du kan tape 50% eller tjene 150% - hva gjør du? (Hint: hvordan reduserer du risiko?)
No comments:
Post a Comment